Tromsø kommune, VG, Asker kommune, NTB, Alver kommune. Listen med grove KI-tabber det siste året er lang. Det er enkelt å legge skylden på egne ansatte eller på teknologien. Men disse virksomhetene har ikke et KI-problem. De har et lederproblem.

 – Dette er pinlig. Vi kommer til å granske dette, sa kommunedirektør Stig Tore Johnsen til NRK etter at en ansatt i kommunen hadde brukt kunstig intelligens til å generere en rapport om konsekvensene av å slå sammen flere skoler og barnehager. Rapporten viste seg å referere til en rekke kilder som ikke finnes. Tabben førte til at hele saken om omstrukturering av skolene i Tromsø måtte utsettes.

– Det er vi og ikke AI som har gjort en for dårlig jobb i denne saken. VG bruker ulike AI-verktøy for å forbedre og effektivisere journalistikken vår, men feilen her ligger i at vi ikke gjennomgikk saken godt nok før publisering, sa leder for Rampelys i VG, Randi Elise Midtskog, til Journalisten. Avisen hadde publisert en artikkel hvor Vendela Kirsebom ble tillagt to falske sitater, og i tillegg feilaktig fikk mellomnavnet Birgitta.

Dette er bare to av en lang rekke KI-tabber som har preget nyhetsbildet det siste året. Felles for mange av sakene er ansatte som har brukt kunstig intelligens på en måte som ikke er forsvarlig.

Det er enkelt å skylde på en saksbehandler eller journalist som åpenbart har tatt en snarvei de ikke burde ha tatt. Men det er ikke de som har det største ansvaret. Det er lederne deres. Kommuneledere som ikke har sørget for at kommunen har gode rutiner for bruk av kunstig intelligens, og redaktører som har tillatt en kultur hvor journalister overlater skrivejobben til en språkmodell.

Lederne har sviktet

KI-tabber skjer ikke i et vakuum. Felles for de fleste KI-tabbene vi har sett det siste året er også at lederne har sviktet. De har ikke skapt rutiner og en kultur som gjør det forsvarlig å bruke KI-verktøy i virksomheten.

– Hvis folk ikke har hatt fingrene borti KI, så har de ikke skjønt det, sa oljefondssjef Nicolai Tangen til Aftenposten i februar.

Tangen har et poeng. Kunstig intelligens er et fantastisk verktøy når det brukes riktig. Derfor er det også lett å skjønne at inspirerte saksbehandlere, journalister og andre ansatte kaster seg over ChatGPT, Claude og tilsvarende KI-verktøy.

Spørsmålet er ikke OM virksomheter skal ta i bruk kunstig intelligens. Spørsmålet er HVORDAN de tar det i bruk. Å ta i bruk KI på en forsvarlig måte er et lederansvar.

Med riktig opplæring og gode rutiner kunne de aller fleste KI-tabbene vi har hørt om det siste året ha vært unngått. Det er ikke de ansattes ansvar, det er ledernes ansvar.

Slik tar ledere KI-ansvar

Som leder er det tre tiltak du bør sette i gang allerede i dag:

Du må først og fremst lære deg hva kunstig intelligens er, og hvordan det påvirker virksomheten din. Du trenger ikke å lære deg selve teknologien, men du må forstå hvordan KI kan påvirke prosessene og organisasjonen din.

Du må lage kjøreregler for bruk av kunstig intelligens i virksomheten. Kjøreregler som inspirerer til å utnytte KI på en trygg måte, men som samtidig inneholder rutiner for å redusere risiko og fange opp uønskede effekter. I tillegg må de ansatte gis opplæring i trygg bruk av kunstig intelligens.

Du må sette i gang KI-prosjekter i virksomheten. En av de største risikoene for KI-tabber er ansatte som tar i bruk KI på eget initiativ, uten at det er forankret i resten av organisasjonen. Slike solo-initiativ er lettere å unngå hvis det allerede er pågående prosjekter i virksomheten, og den har tydelige retningslinjer for bruk av KI.

Kunstig intelligens er kommet for å bli. Alle ledere må forholde seg til KI, enten de vil eller ikke. Vi kommer til å få flere KI-skandaler fremover. Som leder er det ditt ansvar å sørge for at din virksomhet ikke blir den neste.

---