Det pågår en interessant debatt om når det er greit å bruke KI, og når det ikke er greit. Jeg mener at kunstig intelligens kan sammenlignes med posemat.

Forfatteren Jørn Lier Host har blitt beskyldt for å bruke kunstig intelligens når han skriver bøkene sine. KI-detektoren Skrivera har flagget 73 prosent av teksten i en av bøkene hans som helt eller delvis KI-generert. Forfatteren selv benekter påstanden, og sier at han bruker kunstig intelligens som verktøy i skriveprosessen, men at han skriver teksten selv.

Det har ført til en voldsom debatt om KI-bruk, som er relevant for mange bransjer og yrker: Når er det greit å bruke KI, og når er det ikke greit? Hvor går grensen mellom å bruke KI-verktøy, og å «jukse» med KI?

La meg først slå fast én ting: Kunstig intelligens er teknologi som har kommet for å bli. Vi må forholde oss til KI og KI-verktøy, enten vi liker det eller ikke. Spørsmålet er hvordan vi skal forholde oss til KI.

Det er her posematen kommer inn i bildet.

Barna mine er har stort sett vokst opp på posemat. Vi spiste Toro-gryter, Dolmio-glass og laget posesupper. Likevel ble de sunne, friske barn. Mye posemat og ultraprosessert mat er både sunt og næringsrikt, og det smaker ganske godt. Og, ikke minst, det hjalp en travel småbarnsfamilie til å få hverdagen til å gå opp.

Men når jeg vil ha det beste, og virkelig vil kose meg med et måltid, da bruker jeg ikke posesuppe og Dolmio-glass. Nei, da lager jeg maten fra bunnen av. Jeg tar meg god tid på kjøkkenet, og får et måltid som smaker mye bedre enn all verdens posemat. Det samme gjelder når jeg går på restaurant. Da forventer jeg at kokken har laget sausen fra bunnen av, og at lasagnen ikke kommer fra en Toro-pakke.

Generativ kunstig intelligens kan sammenlignes med posemat. Det er helt greit å bruke KI-verktøy eller få KI til å generere tekst og bilder for oss i mange sammenhenger. Kunstig intelligens kan få hverdagen til å gå rundt for mange bedrifter og ansatte. Når teksten bare er «vomfyll» som skal sørge for at et budskap blir formidlet på en forståelig måte, er kunstig intelligens ofte det beste valget.

Men når vi skal kose oss med en god bok eller en interessant artikkel, vil vi ha den beste teksten og de perfekte formuleringene. Da forventer vi at journalisten eller forfatteren har skrevet teksten selv.

En god skribent skriver bedre enn en språkmodell, akkurat som at en god kokk lager bedre mat enn Toro. (Sorry, Orkla…)

Skrive med KI, eller ikke skrive?

På min egen blogg og min egen nettside er andelen KI-generert ganske nær null. (Jeg har noen KI-genererte bilder.) Det er fordi jeg mener at jeg skriver bedre enn språkmodellene. Jeg bruker heller to-tre timer på å skrive en god tekst, enn å la en chatbot generere en middelmådig tekst på noen minutter. Jeg bruker KI-verktøy til research, oversettelse, inspirasjon og liknende. Men ordene er mine.

Jeg har imidlertid vurdert å bruke kunstig intelligens på nettsiden min: Det er mye jeg har lyst til å skrive om, men jeg har rett og slett ikke tid. Så da er spørsmålet:

Skal jeg dele kunnskapen min ved hjelp av KI, eller bør jeg vente til jeg har tid til å skrive selv?

Jeg vet ikke svaret (kom gjerne med innspill), men jeg lover å merke teksten hvis jeg noen gang lar kunstig intelligens skrive for meg.

Konklusjon

Kunstig intelligens er som posemat: Det fungerer bra i mange sammenhenger, og kan være det som får hverdagen til å gå rundt.

Men, hvis du lever av å skrive, eller du skal skrive en tekst som virkelig er viktig, er det best å la et menneske skrive den. For selv om tekst, bilder og musikk laget av KI er greit som «vomfyll», kan det ikke måle seg med det som mennesker lager fra bunnen av.

PS! Denne teksten er skrevet 100% av meg selv, helt uten bruk av kunstig intelligens i noen del av prosessen.

---