Meta må betale inntil 160 milliarder kroner etter et rettsforlik i USA. Samtidig må de gjøre betydelige endringer i Instagram, Facebook og de andre plattformene sine. Selv om forliket er inngått i USA, er det stor sannsynlighet for at endringene vil påvirke oss i Norge også.

Bakgrunnen for forliket er et tre år gammelt søksmål fra omtrent 50 stater og territorier i USA. Påstanden er at plattformene til Meta og de andre techgigantene er avhengighetsskapende og skadelige for unge brukere. Det opprinnelige kravet var nesten 2000 milliarder kroner i erstatning og store endringer i plattformene.

Det siste året har flere tilsvarende saker fra enkeltpersoner og organisasjoner endt med forlik eller at plattformene har måttet betale erstatning.

Selv om forliket innebærer at Meta må betale et av de største erstatningsbeløpene i historien og gjøre store endringer i produktene sine, tyder mye på at Mark Zuckerberg & co mener at resultatet av en rettssak kunne ha blitt mye verre. Det er tydeligvis Metas eiere enige i, for aksjekursen steg på børsen da forliket ble kjent.

Metas juridiske hodepine er ikke over med dette forliket. En rekke tilsvarende søksmål fra privatpersoner og organisasjoner er fortsatt på vei gjennom rettssystemet. Meta er heller ikke alene om å bli saksøkt. YouTube og TikTok står midt i tilsvarende saker, og deler av Metas erstatning er knyttet til resultatet av disse sakene.

Forliket

Meta skal betale inntil 160 milliarder kroner over 10 år. 70% av dette vil de betale uansett. De siste 30% er avhengig av hvordan sakene mot YouTube og TikTok løses. Betingelsen for at disse milliardene skal utbetales er:

• YouTube og TikTok må gå med på å innføre en begrensning på en times daglig bruk, nattmodus og alderskontroll på sine plattformer.
• YouTube og TikTok må hver betale et beløp tilsvarende 30% av Metas forlik.

Betingelsene reflekterer at forliket ikke er så ille for Meta hvis konkurrentene må innføre de samme endringene. Må Meta gjøre endringene alene, vil det være katastrofalt.

Endringene Meta må gjøre på sine plattformer for brukere under 18 år er omfattende (begrensningene gjelder sosialt innhold på plattformene, ikke direktemeldinger):

• Maksimalt to timer bruk per dag. Begrensningen gjelder summen av tiden de unge bruker på Facebook og Instagram. Denne begrensningen kan skrus av hvis foreldrene godkjenner det.
• Appene er stengt for ungdom om natten. Mellom midnatt og kl. 06:00 vil ikke brukere under 18 år kunne se eller dele innhold på Instagram og Facebook.
• Skolemodus. Ingen varsler vil bli sendt fra appene mellom 09:00 og 15:00.
• Påminnelser. Hvert kvarter vil brukeren få en påminnelse om hvor lenge hen har vært pålogget.
• Algoritmene og autoplay kan skrus av, slik at feeden blir kronologisk og brukeren må klikke Play for å se en video.
• Antall likes og reaksjoner skjules. En del kosmetiske filtere vil også være utilgjengelig.
• Sterkere alderskontroll.
• Videreføring av begrensningene i ungdomskontoer og foreldrekontroll.

Hvordan påvirker det oss i Europa

Selv om forliket i utgangspunktet bare gjelder for brukere i USA, er det stor sannsynlighet for at vi også kommer til å merke det her i Europa.

Etter at Digital Services Act (DSA) ble innført i Europa i 2022, har Meta og de andre plattformselskapene vært i en nesten kontinuerlig konflikt med EU. Milliardbøtene har haglet, og plattformen har motvillig måttet innføre flere endringer i produktene sine. Mange av endringene har imidlertid bare skjedd i Europa, og ofte har EU ment at de ikke var omfattende nok.

Endringene Meta må gjøre etter forliket i USA er mye av det samme som EU har bedt om i årevis. Meta får over 60% av sine inntekter fra USA, Canada og Europa, så sannsynligheten er stor for at disse endringene vil bli den nye standarden i Metas apper. Dermed vil resultatet sannsynligvis være at amerikanske statsadvokater har klart å gjøre Instagram, Facebook, og kanskje YouTube og TikTok, med DSA-vennlige enn det EU selv har klart.

Dermed kan nok også norske tenåringer forberede seg på daglige brukskvoter, nattestengte apper og sterke begrensninger i hva de kan gjøre i sosiale medier fremover.

---