Annerledeslandet

Skal man tro budskapet til en del av rådgiverne innen sosiale medier, så er deres fagfelt omtrent det vanskeligste som finnes om dagen. Bedrifter risikerer å gå over ende hvis de våger seg ut i den farlige «sosiale medier-verden» uten en gjennomarbeidet strategi. Og de ansatte er så dumme at de kommer til å skjemme ut bedriften med mindre de har klare retningslinjer, kurs og helst sertifisering på Facebook og Twitter.

Glem hjernekirurgi, atomforskning og genteknologi. Skal du ha en virkelig utfordring, så forsøk å lage en lovlig konkurranse på Facebook.

Velkommen til Annerledeslandet!

Her gjelder ikke sunn fornuft, og ingen kompetanse er nyttig hvis den ikke kan kombineres med begrepet «sosial». Du kan godt være leder og være vant til å prate i store forsamlinger, men Twitter kan du bare glemme. Prøver du deg der på egenhånd så kommer det til å gå galt både for deg og bedriften din. Du kommer til å skrive før du tenker, røpe forretningshemmeligheter og trakassere kunder i fylla.

At de konkrete eksemplene på sjefer eller ansatte som har «dummet seg ut» i sosiale medier her i landet er så få at alle får plass i en eneste tweet, er helt uinteressant. Vi sitter på en tikkende bombe! Folk bare lengter etter å få utfolde dumheten sin i et medium uten retningslinjer og kjøreregler.

I Annerledeslandet er ikke virksomheter opptatt av verdiskaping. Der lever de av synlighet, «kred» og merkevarekjennskap. Skal du absolutt selge noe til kundene dine, så gjør det på bakrommet.

Lønnsomhet måles ikke her. Som en rådgiver så treffende sa det: «Hvordan skal man kunne forstå lønnsomhet i sosiale medier hvis man ikke jobber med sosiale medier?». Ta den, dere dumme økonomisjefer!

Hvis du ikke er en av dem som synes Annerledeslandet høres ut som et paradis på jord, så har jeg en god nyhet: Det finnes et alternativ. Det er utviklet en universalstrategi som virker godt i sosiale medier også. Den kalles «sunn fornuft».

Jeg spurte en gang Bjørn Kjos om Norwegians IT-strategi, siden IT var et viktig verktøy i arbeidet med å gjøre selskapet lønnsomt. Han svarte:

«IT-strategi? Vi har ingen IT-strategi. Vi har en strategi, og den gjelder for IT også!»

 

You may also like...

3 Responses

  1. Øyvind sier:

    Hvem er disse rådgiverne du snakker om? Mitt inntrykk er at de fleste rådgivere mener at virksomhetene bør ha en tanke på hva de vil oppnå i sosiale medier. Ikke bare være tilstede fordi «alle andre gjør det». I boken Sosiale Medier i all offentlighet nevner Lars Gillund at det handler om å “prøve, feile, lære – og så levere”, jeg trur de fleste rådgivere er enige i dette utsagnet. Jeg mener det viktigste for virksomheter som vil være i sosiale medier er motiverte «ildsjeler», uten slike ansatte vil kommunikasjon i SoMe bli en rutine uten kreativitet.

    Jeg er enig at man må han en overordnet strategi som tilsier om sosiale medier er det naturlige valget for virksomheten.

    • slindbla sier:

      Hei Øyvind,
      jeg er enig i det du sier. Man må ha et mål, og man trenger ildsjeler.

      Min kritikk går ikke på enkelte rådgivere, men mer på en generell trend i bransjen. Det fokuseres blant annet alt for mye på hvor «farlig» det er å slippe ledere og ansatte løs i sosiale medier uten egne retningslinjer, trening og helst en egen rådgiver. Jeg har enda ikke sett et eneste konkret eksempel på at norske bedrifter har «godt på en smell». (Enkelteksempler finnes sikkert, men de til hører i tilfelle et veldig lite unntak.)

      I steden for å «mystifisere» SoMe, så synes jeg bransjen burde fokusere mye mer på å ufarliggjøre SoMe, og se på det som en del av den helhetlige kommunikasjonen og et verktøy for verdiskaping. Det ville både kundene og rådgiverne vær tjent med i lengden.

      Motivasjonen for å skrive innlegget kom ikke fra meg selv (jeg lever jo også av å hjelpe bedrifter i SoMe), men fra tilbakemeldinger ute hos kundene og hos noe kollegaer i bransjen.

      Ståle

  2. Jo sier:

    Jeg synes personlig mye av SoMe bærer preg av en keiserns-nye-klær tankegang. Ja, selvfølgelig har SoMe mye for seg som en åpen og enkel kommunikasjon mellom firmaer og kunder, men å snakke om at det skal være så fantastisk mulighet er jo stort sett bare vrøvl. Alle bedrifter skal liksom på facebook og twitter, men helt ærlig: hvem er det som har behov, tid eller ønske om å følge med på Rema, H&M, DnB osv på facebook? Hvor mange bedrifter er man i kontakt med i løpet av en måned… er målet at jeg skal følge alle på facebook? Hvorfor får jeg følelsen av det nesten står en bedrift på hvert gatehjørne og skriker om oppmerksomhet?

    Jeg tror du er inne på noe om at «Skal du absolutt selge noe til kundene dine, så gjør det på bakrommet.» Bedrifters formål er stort sett å selge noe til kundene til en høyere pris enn de kjøper det for / kan produsere det for. For å sitere Dilbert så vil kundene stort sett ha bedre produkter billigere. Alle de som forteller om hvor viktig SoMe er driver med en slags uærlighet der man later som om det er så viktig for bedriftene å ha kontakt med kundene på SoMe. Før SoMe hadde selvfølgelig ingen bedrifter kontakt med kunder. Og SoMe har selvfølgelig ført til akkurat bedre produkter billigere. Eller kanskje ikke.

Skriv en kommentar