Tidligere var sosiale medier plattformer hvor vi delte hverdagsøyeblikk med kjente og ukjente. Vi delte det personlige på Facebook, det profesjonelle på LinkedIn, det visuelle på Instagram og meningene våre på Twitter. Slik er det ikke lenger.

Sosiale medier fikk æren for å samle folket under den arabiske våren. Plattformene hjalp oss å gjenopprette kontakt med gamle venner, kollegaer og familiemedlemmer. Vi fikk nye venner, nye interesser og ny kunnskap. Jeg møtte faktisk kjæresten min via Twitter.

I 2026 er det vi betegner som «sosiale medier» mye mindre sosiale. I stedet for å dele hverdagsøyeblikk med kjente og ukjente, bruker plattformene til helt andre ting.

Vi blir underholdt – alene

Enten du ser på TikTok, Reels, Snapchat eller YouTube, så gjør du det stort sett alene. Vi deler riktignok noen videoer med venner, men ikke så ofte som plattformene ønsker. For det meste lar vi oss underholde alene.

Vi sender meldinger

Messenger, Snapchat og Instagram er den foretrukne kommunikasjonskanalen for de unge allerede, og stadig flere eldre kaster seg på trenden. Vi sender direktemeldinger til enkeltpersoner eller lukkede grupper av venner og familie, ikke ut i den store verden.

Vi markedsfører

De som fortsatt deler tradisjonelle poster på plattformene, er i stor grad de som har noe å markedsføre. Bedrifter som har noe å selge, innholdsskapere som søker et publikum og enkeltpersoner som deler av sin kunnskap – slik som meg. Dette er i liten grad sosialt innhold. Det er stort sett markedsføring.

Selv deler jeg av og til personlig innhold på Facebook fortsatt, men det blir lenger og lenger mellom hver personlige post. Av alle mine Facebook-poster i fjor, var et stort flertall jobb- eller faglig relatert.

Jeg har inntrykk av at det gjelder for mange andre også.

Jeg ser mange klager på plattformene. «Jeg ser ikke noe interessant på Facebook, bare reklame» er en evig klagesang. For all del, plattformene må ta en betydelig del av ansvaret. De fokuserer mer på lett fordøyelig underholdning, og mindre på det sosiale. Relasjoner er erstattet av reaksjoner og engasjement.

Men vi brukere har også en del av ansvaret. Vi deler rett og slett for lite personlig innhold. Vi vil gjerne se det andre deler, men vi deler nesten ikke noe selv.

Det er nok ikke bare tilbakeholdenhet som får oss til å dele mindre personlig i sosiale medier. Mange opplever kommentarfeltet som en stor belastning. Trakassering, hatprat og annet uønsket innhold er ikke lenger forbeholdt nettavisenes kommentarfelt. Nå opplever også en del «vanlige mennesker», som deler helt ordinære hverdagsøyeblikk, å bli trakassert i sitt eget kommentarfelt.

Derfor er det grunn til å spørre: Er sosiale medier egentlig sosiale lenger? Bør de være sosiale?

Eller er «sosiale» sosiale medier bare et hyggelig minne for oss som opplevde det – slik som 80-tallet?

Oppdatering 09.01.26 14:16: La til et avsnitt om trakassering i kommentarfelt. (Takk for innspill, Marie!)

Bilde: Firefly / Nano banana

---